skip to Main Content

Ny brønn/vannkilde

kr 2.600

Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel og bør derfor regelmessig analyseres for stoffer som kan ha betydning for helsen. Bakterieinnhold, pH, konduktivitet, farge og klarhet bør undersøkes jevnlig og ved forskjellige årstider.

 

Category:

Beskrivelse

Analysene er satt sammen for å gi en meget god karakteristikk av vannet. Anbefales ved etablering av ny vannkilde og ved problemer knyttet til vannets egenskaper.

Teknisk informasjon

Standardmetode
ISO 6222

Grenseverdi
<100

Kimtall er et mål for alle påviselige bakterier og sopp i prøven. Høyt kimtall indikerer innhold av organisk materiale (humus) eller tilsig av overflatevann.

Standardmetode
NS-ISO 9308-1:2014

Grenseverdi
0/100 ml

Mulig tarmbakterier fra mennesker eller dyr. Indikerer mulig helserisiko ved å drikke vannet.

Standardmetode
NS-ISO 9308-1:2014

Grenseverdi
0/100 ml

Sikre, ferske tarmbakterier fra mennesker eller dyr. Indikerer helserisiko ved å drikke vannet.

Standardmetode
NS-EN-ISO 7899-2

Grenseverdi
0/100 ml

Enterokokker og clostridier finnes også i kloakk og kan overleve i vann i lang tid. Påvisning av enterokokker og/ eller clostridier indikerer at virus eller parasittcyster fortsatt kan være i vannet.

Standardmetode
Intern metode (m-CP)

Grenseverdi
0/100 ml

Clostridium perfringens(Cp) er en bakterie som normalt opptrer i tarmen til mennesker og dyr.

Standardmetode
NS-EN ISO 10523:2012

Grenseverdi
6,5-9,5

Faren for korrosjon i vannrør og lignende øker dersom pH i vannet er lavt.

Standardmetode
NS-ISO 7888

Grenseverdi
250 mS/m

Høy konduktivitet indikerer at det finnes oppløste mineraler eller salter i vannet. For eksakt bestemmelse av type mineral, må dette analyseres spesielt.

Standardmetode
NS-EN ISO 7027

Grenseverdi
4 FNU

Høy turbiditet gir grumsete og uklart vann.

Standardmetode
Intern metode basert på ISO 7887:2011

Grenseverdi
20 mg/l

Farget vann skyldes ofte høyt innhold av humus og/eller jern/mangan.

Standardmetode
NS-EN ISO 10304-1

Grenseverdi
200 mg/l

Høyt innhold av klorid kan skyldes saltholdig jordlag i grunnen eller inntrenging av saltvann, dette kan gi saltsmak og øke faren for korrosjon.

Standardmetode
NS 4773

Grenseverdi
0,2 mg/l

De fleste bergarter inneholder jern og mangan. Disse metallene løses lettest i grunnvannet der pH er lav, eller der det er mye myr i brønnens infiltrasjonsområde.

Standardmetode
NS 4773

Grenseverdi
0,05 mg/l

De fleste bergarter inneholder jern og mangan. Disse metallene løses lettest i grunnvannet der pH er lav, eller der det er mye myr i brønnens infiltrasjonsområde.

Standardmetode
NS-EN 1484

Grenseverdi
5 mg/l

Høyt innhold av totalt organisk karbon tyder på at vannet inneholder mye organisk materiale og humus. Dette kan gi gult vann, dårlig smak og brun utfelling. Dette vil kunne gi grobunn for bakterievekst og begroing av vannrørene.

Standardmetode
NS 14911 / NS-EN ISO 7980

Høyt innhold av kalsium skyldes kalkrik berggrunn. Kalsiumholdig vanner mindre korrosivt enn kalsiumfattig vann. Kalsium har ingen helseskadelige effekter.

Standardmetode
NS 14911 / NS-EN ISO 7980

Magnesium er et alkalisk jordmetall som finnes naturlig i mineraler. Magnesium bidrar til vannets hardhet.

Standardmetode
Intern metode

Grenseverdi
0-2 °dH svært bløtt
2-5 °dH bløtt
5-10 °dH middels hardt
10-21 °dH hardt
>21 °dH svært hardt

Hardhet er et mål for vannets innhold av salter, i første rekke kalsium- og magnesiumsalter. Og dette måles i tyske hardhetsgrader, dH°.

Regnvann og overflatevann inneholder vanligvis få salter, og betegnes derfor som bløtt eller mykt vann, mens grunnvann som har vært i kontakt med karbonatbergarter betegnes som hardt vann. Hardt vann kan gi hvitt belegg på glass og i vaskeservanter, samt gi dårlig skumming ved bruk av såpe. Drikkevannsforskriften angir ikke grenseverdier for kalsium og magnesium mht. helsemessig betydning.

Standardmetode
NS-EN ISO 10304-1

Grenseverdi
1,5 mg/l

Fluorid stammer fra dypere jordlag og løses lettere opp i vannet dersom vannet har høy pH. Fluorid er derfor et større problem i borebrønner i fjell enn i løsmasse. Konsentrasjoner opp til en viss grense, kan virke forebyggende mot karies. Høye konsentrasjoner kan imidlertid være helseskadelig.

Standardmetode
NS 14911

Grenseverdi
0,5 mg/l

Ammonium i vannet indikerer forurensning. Ammonium i større konsentrasjoner kan også gi vekst av mikroorganismer og føre til korrosjon av ledningsnettet. Ammonium viser påvirkning fra fyllplass, kloakk, beiting eller gjødsling.

Back To Top